Har for første gang sendt inn bilder til Villmarksliv konkurransen.
Det var vel mest for artig skyld.Sendte inn to stk.Et av Oter og et av snøugle.Snøuglene fikk gull.
Nå ser det ut for at snøugler var meget populært denne gangen.Da alle gullbildene var av snøugler.
Oteren fikk bronse og 28 poeng.Fornøyd er jeg imidlertid.Det å følge opp blir utfordringen.

Bloggsjefen med ugla

Det å være med i en ettersøksring/viltnemd,kan gi mange forskjellig typer oppdrag.
I kveld så var det en kattugle som hadde havnet ned i en pipe.
Og jeg som har gått og lett etter kattugla og så bød sjansen seg med dette oppdraget.
Blitz og ugle hører ikke sammen fant jeg ut.Men det er en dokumentasjon på oppdraget.
Ugle var like fin,litt sotete men fløy avgårde tilsynelatende lykkelig.
På bilde Asbjørn Ødegård.Leder i ettersøksringen på Eide.

Måtte bare ha med denne dansende hegren.Der den viser frem lårene sine....

5 ørner

Observerte 5 unge havørner som drev å mobbet ei and.Lavtflyging og utfall mot anda,som hele tida drev å dykket.Tydlig fornøyd med seg selv møttes ungdommene på haugen for å finne nye mobbofre.

Dagen i dag ble brukt på Hustadvika og område rundt Atlanterhavsvegen.
Fint vær men litt mye vind.
I Askvågen var det ikke mye liv,noen hegrer og tjeld.Overvekten var måker.

Dagens lille fototur skulle gå ut i havgapet.Overskyet og flatt lys, gjorde dette til at man ikke hadde de store forventningene.Flokker av stær og tjelden var kommet.Ingen rovfugler.Kun en havørn som ble mobbet av måkene.
Så riktignok en havelle som svømte ensomt i bølgene ikke langt i fra meg.
Dagene blir lengre og ankomsten av mer trekkfugler er nok like om hjørnet.

Idag var jeg nede i Vågsbøelva,for å fotografere fossekall.
Vel framme så var jaggu meg Knut Hovdhaugen kommet også.
Været var flott,og vi ventet bare på det magiske lyset denne elva gir.Et gyldent gullaktig lys.
Fossekallene var ikke så aktive enda,men det blir nok etterhvert.
Fikk tatt noen bra bilder men ingen høydare.
Med bare en kjøretur på 2min så blir det nok flere muligheter.
Tom

Så er man hjemme igjen,turen til Canada var en suksess.Her på nordmøre er snøen så og si borte.
Har vært nede i elva og prøvd meg på Fossekallen.For dårlig lys,men observerte tre fossekaller.
Driver også å redigerer bilder,har kommet ned på et akseptabelt nivå nå.
Det blir nattjobbing denne uken,har fri til helgen.Da får jeg ta en tur ut til oterfamilien og se om de foretar seg noe sprell.

• 
  På utkikk etter lappugla.
• Med 23 minus,kjennes kulden godt.
• Plutselig får vi melding om at den er observert.
• Da er det full fart,lyset er allerede på vei
• til å bli i hardeste laget.

Så dukket den opp lappugla,og det var på tide 23 blå og vind.Gjorde dette til en kald fornøyelse.
Opplevelsen ble litt ødelagt av at lyset ble alt for hardt.

To damer fra hotellet,hadde aldri sett en vill snøugle før.
Bare i dyreparken.
Til opplysning kan det sies at uglene befant seg bare 15 min kjøring fra hotellet.
De ble ihvertfall fornøyde.Sjekk kisen med solbriller,ser fornøyd ut han også.

Bob er denne snøugla kalt.Veldig tillitsfull og en vakker fugl.Det er vel å merke seg at den hadde en egen sikkerhetsone.Kom man innenfor den,da var det no more Bob...

Snøugleworkshop'en ble arrangert i Canada rundt Montereal og nærliggende utkanter.
Marc Latremouille,har lagt ned mye arbeide med uglene.Det går ut på å finne ugler,nærme seg dem
slik at de føler seg trygge.Han har lagt ned et stort arbeid i dette.Vi var veldig fornøyd med arbeidet han har gjort.Hans service innstilling og vilje til å gjøre alle fornøyd gjør at jeg sitter igjen
med bare gode minner.Mye fliring og etter hvert så forstod han humoren våres.Litt på kanten var den riktignok.Artig å se en guide som ler så han griner.

Michel Roy viser Kjartan og Terje bilder han har tatt.Marc til Høyre.

Hei!
Så har jeg opprettet blogg jeg også.Er hovedsakelig opptatt av naturfoto.Da spesielt våre rovfugler.
Har nylig vært i Canada og fotografert snøugler.
Litt sært å dra til Canada for å ta bilde av ei ugle.
Mulig det,har egentlig stilt meg selv samme spm.
På bloggen her skal jeg fortelle om turen vi har hatt,dette gjøres i ettertid.Da har alle inntrykk synket inn og en mer reflektert og til tider nyansert oppfatning av turen vil forhåpentligvis komme
leseren til gode.
mvh
Tom